Skrivesperre

"Jeg må ha en ny penn og en ny skrivebok. Det er ikke vits i å begynne å skrive noe før jeg har en fin og riktig skrivebok. Med stive permer. For det jeg skal skrive nå er ganske viktig og bra, så da er det bare rett og rimelig at innpakninga er flott. Jeg kan IKKE begynne å skrive i en bok med stive permer hvor jeg tidligere har skrevet notater fra en bok som heter 'Spontaneous spoken language'. Nei, det jeg skal skrive nå krever faktisk en helt ny, ubesudlet skrivebok. Med stive permer. Og ikke en sånn svart kjedelig én. Jeg vil ha en med fint møster og gode ark. Med linjer!"

Jeg går fra kontoret mitt bort til Tapir bokhandel. Der har de mange kladdebøker, men ingen er helt riktig for det som jeg har tenkt å skrive. De kladdebøkene som har fin, blomstrete, glad perm, er myke med spiralhefting. Og arkene er til å rive ut. Men det jeg skal skrive; det kommer til å bli så bra og viktig at jeg kan ikke ha en kladdebok med myk perm hvor arkene er til å rive ut. Åh nei, det jeg skal skrive vil det ikke være noen grunn til å rive ut av boka, nemlig.

Så da går jeg til avdelingen for bøker med stive permer. Der finner jeg bøker med fin, stiv perm og med mønster som sier "Se, så fin jeg er å skrive i!" Jeg tar den ut av hylla og blar i den. Nei, de har jo ikke linjer. Ha, jeg skal jo ikke akkurat tegne noe! Jeg skal skrive kloke og vitenskapelige ord på en rett og ordentlig linje!

Så har vi de svarte, linjerte bøkene med stiv perm. Akk, så kjedelige!!!!!!!! Hvordan skal jeg kunne boble over av skrivekreativitet når permene er så svarte og så kjedelige? Ellers har de jo de blå. Like kjedelige, egentlig, men blå i hvert fall. Men de er jo så kostbare! Hvordan kan to skrivebøker, den ene med blå, stiv perm, den andre med svart, stiv perm være så ulike i pris? Jeg nekter å kjøpe en svindyr blå som uansett er nesten like kjedelig som den svarte!

Hm - kanskje jeg skal nøye meg med en sånn kladdebok, spiralheftet, billig og med fargerik perm. Selv om den er myk. For det er kanskje ikke så viktig det jeg skal skrive at jeg trenger stive permer... Jeg kunne kanskje skrevet i den boka som er halvfull av notater om 'Spontaneous spoken language'? Men da blir det nok ikke like bra som det jeg kunne ha skrevet hvis jeg hadde en ny, fin skrivebok med fargerike, stive permer....

Etter å ha ruslet rundt på bokhandlen i nesten en halvtime, kommer jeg enten fram til at jeg ikke trenger en ny bok, eller jeg kjøper en sånn svart, kjedelig en. Med stive permer. Bedre enn ingen ting, liksom.

Tilbake på kontoret: Hva var det jeg hadde tenkt å skrive igjen? Nå har jeg jo en ny skrivebok, så hvorfor sildrer ikke de lure, lure tankene ned i den nye skriveboka?? Hallo? Nei, de lure tankene så visst sitt snitt til å ta seg en tur ut av hodet mitt mens jeg ruslet rundt på bokhandelen. Og dessuten er det ikke så rart at de lure, lure tankene ikke vil komme tilbake når jeg kjøpte den kjedelige, svarte boka.Jeg ville virkelig IKKE bodd i en sånn bok hvis jeg var et ord!!! Nesten som en kiste, jo... Kanskje ordene ble litt redde for de stive permene, også? Ja, for ting som er stivt er jo også ofte litt formelt. De to ordene hører jo litt sammen: 'det var et stivt og formelt møte', kan man si. Så nå har jeg kjøpt en stiv og formell bok som de stakkars ordene ikke føler at de passer inn i. De føler kanskje at de ikke er bra nok, på en måte. Oj, kanskje jeg rett og slett skremte vekk de lure, lure tankene med denne svarte, skriveboka med stive permer?!? Dessuten er jo ikke håndskrifta mi særlig forlokkende, heller, og det er jo viktig at formen passer til innholdet. Lure tanker trenger en fin font!

Kanskje jeg skal skrive på PC-en? Der er det i hvert fall fine fonter å velge mellom! Jeg åpner et nytt dokument i Word. Helt hvitt og veldig tomt...

Ubehaget blir større. Nå er det nesten lunsj, og jeg har ikke skrevet ett eneste ord! Nå har jeg i tillegg blitt frustret og lei... Og jeg som var så optimistisk og glad da jeg kom på jobb i dag tidlig... Jeg tror jeg tar en litt tidlig og lang lunsj slik at jeg kan starte med nytt og friskt mot etter lunsj. Ja, det er en fornuftig plan!

Etter lunsj har det dukket opp noen e-post som må leses og besvares. Adressa.no har sikkert fått noen nye oppslag i løpet av lunsjen, og det er viktig å holde seg oppdatert, så jeg svipper innom som snarest. Lurer forresten på hvordan været er. Dattera mi har uteskole i dag. Tror jeg må sjekke yr.no før jeg begynner å skrive den teksten...

PLING! Ny e-post fra instituttstyrer med mange vedlegg om institutt-viktige ting. Ja, de må jeg jo lese for å være en flink ansatt!

Klokka begynner å nærme seg 14:00. Fremdeles ikke et eneste klokt ord er skrevet ned, men nå må jeg!
Trykke, taste, trykke på tastaturet. "Nei, dette ble innmari dumt!" Delete! Taste, taste, trykke, trykke på tastaturet."Nei, det avsnittet jeg har skrevet nå er jo nesten akkurat samme som stod i den artikkelen jeg leste i går! Jeg må jo finne på noe eget - ikke kopiere det andre har sagt om temaet tidligere!!" SLETTE ALT!

Åååååå, grrrr! Hvorfor er dette så vanskelig, da??! Er jeg virkelig så talentløs og dum? Nå har jeg lest 5 artikler og samlet inn 74 norske eksempler, og likevel klarer jeg ikke å knote ned en eneste fornuftig setning om dette temaet!

Klokka begynner å nærme seg 16:00. Nå rekker jeg i hvert fall ikke å skrive noe klokt og vitenskapelig før jeg må haste avgårde for å plukke opp dattera mi på SFO. Kan like gjerne pakke sammen, og tusle mismodig vekk fra følelsen av å være en fiasko...