Vil du være med, så heng på (evt. i)!

Jeg har diagnostisert med selv (med god hjelp fra Dagbladet) som en lurker. En lurker er en person som snoker rundt på Facebook og følger med på hva andre skriver, men som svært sjelden poster noe selv.

Jeg vet ikke om det finnes noen egen term for folk som har Twitter-konto, men som aldri har twitret noe som helst, men hvis det fantes en term for sånne folk, så hadde jeg vært det, også...

 Jeg tror også at det vil være å strekke det litt langt å si at jeg er en blogger; en liten titt på bloggefrekvensen her tyder på at det kan gå flere år mellom blogginnleggene signert Heidi Brøseth. Finnes det en term for bloggere som poster noe hvert 3. år? I så fall, der har du altså meg.

Så jeg holder altså stort sett kjeft i cyberspace. Og nå har dette begynt å gnage meg... Hvorfor er det sånn at jeg ikke hiver meg utpå Twitter, LinkedIn, Facebook etc & osv?

 Etter intens fundering har jeg kommet fram til følgende: jeg er for treig. Jeg er det som man på trøndersk kaller en skikkelig TRÆGOST. Jeg tror jeg er genetisk belastet. Når man stiller faren min et spørsmål, går det gjerne 10-20 minutter før man får et svar. Fordi "han må tenke litt på det først". Og dette med å tenke på ting før han svarer, eller har gjort seg opp ei mening om noe, det har jeg altså arvet. Hvis noen spør meg om noe, så kan det gå laaaaang tid før jeg hoster opp et svar. (Bare spør Jørn; det driver ham til vanvidd noen ganger...)

 Men denne egenskapen er virkelig ikke særlig praktisk når man skal spørre, svare og uttrykke seg på nettet. Før jeg rekker å finne ut hva jeg egentlig mener om en sak, så er jo den ferdigdebatert og "yesterday's news". Når jeg finner noe jeg HAR lyst til å si/kommentere, så bruker jeg 30 minutter på å skrive, redigere, finpusse på innholdet i det jeg vil si FØR jeg velger å ikke publisere den likevel fordi jeg ikke ble fornøyd med innholdet/formuleringen. (Og nå kan du regne ut hvor lang tid jeg har brukt på å skrive dette blogginnlegget...) Kombinasjonen sjølkritisk trægost er ikke kompatibel med heftig aktivitet på nettet. Legg til travle hverdager og et stort søvnbehov så finner du fort ut at det rett og slett ikke er nok timer i døgnet til å twitre, blogge, facebooke etc & osv.

Men jeg er misunnelig på de som har det som skal til for å utfolde seg i disse kanalene. I motsetning til meg har de sikkert genene på sin side; de er ikke arvelig belastete trægoster.